Høydepunkter og inntrykk fra «Se og les»

Lina Kari Solli, barnebibliotekar ved Ullensaker bibliotek, fikk også stipend for å delta på Se og Les! i Bergen. Her er hennes referat.

—–

Å få delta på konferanser er alltid spennende. Det gir oss muligheter for faglig påfyll og inspirasjon. Vi møter andre bibliotekarer og folk fra andre fagmiljøer, og kan dele kunnskaper, erfaringer og bygge nettverk. Jeg var så heldig i år å få stipend fra BUF, noe som ga meg mulighet til å delta på konferansen sammen med en kollega. Det er både hyggelig og nyttig å kunne være to fra samme arbeidsplass på en slik konferanse.

Denne konferansen hadde som målsetting å løfte fram sentrale problemstillinger knyttet til barn og unges samtidslitteratur, med hovedfokus på kunst, litteratur i ulike medieformat og sakprosa for barn og unge gjennom møter med forfattere, illustratører, forskere og oversettere.  Konferansen ble innledet med nydelig sang ved Sigrid Moldestad, og høytidelig åpnet av ordfører Trude Drevland.  Jeg vil gjerne formidle noe av det som for meg ble konferansens høydepunkter.

Møter med forfattere og illustratører

Forfattere og illustratører som forteller om hvordan de arbeider gir oss bakgrunnsinformasjon og inspirasjon når vi skal formidle litteraturen videre.

Bildebokpoetikk – illustratørens blikk, panikk og metodikk. Hilde Kramer

Hilde Kramer tok oss med inn i illustratørens kunstneriske prosess. Hun fortalte om arbeidet med boka Oi- Oi!, hvor Bjørn Sortland har skrevet teksten.  I illustrasjonene får vi se Sao Paolo gjennom Hilde Kramers øyne. Skaperprosessen er vanskelig også for en illustratør. Tegnesperre er like reelt som skrivesperre. Når hun jobber med ei bok leser hun manus mange ganger.  Boka finnes i hodet hennes. Hun noterer, skisser, ser ting i omgivelsene som kan brukes, studerer bildemateriale og bruker søvn og drømmer som arbeidsredskaper. Hun jobber for å finne retningen og tempoet i teksten. I denne boka ville hun at leseren skulle delta i José og morens vandring igjennom favelaen. Hilde Kramer fortalte at dette er en spennende bok å snakke med barn om. Hva vil det si å være heldig å ha et godt liv?

Møter med forskere

Snakk om bildebøker! Hvordan kan barnehagebarns samtaler underveis i høytlesning være en ressurs for meningsskaping?  Trine Solstad

Trine Solstad jobber ut i fra følgende problemstilling:  «Hvordan kan samtaler mellom barn og voksne og barna imellom være en ressurs for barna når de skal skape mening i bildebøker som blir lest høyt for dem i barnehagen.»  Hun forsker på den litterære samtalen i barnehagen, med fokus på barna. De voksne ble oppfordret til å være tilbakeholdne og la barna styre samtalene. Hun viste til observasjoner hun har gjort gjennom videoopptak av høytlesingssituasjoner i barnehager.

Hun undersøker bl.a. barnas mottakelse, fortolkning, meningsskaping og barnas respons på bøkene. Videre undersøker hun samspillet barna imellom. Samtalen blir brukt som forskningsobjekt og dette materialet blir brukt som utgangspunkt for drøftinger opp mot teori.

Noen resultater: Barna forhandler, de spør, svarer, definerer, påstår, foreslår og kommenterer. De leker, tar rolle, skaper scener og dramatiserer. De dikter videre på en handling, de kommer med forslag om hva som er i spill i en illustrasjon. Barna forhandler om meningen i bøker, de har helt andre perspektiver enn de voksne. De har interessen sin i illustrasjonene. Hun er ikke ferdig med doktoravhandlingen og har derfor ikke noen konklusjon enda, men hun avsluttet med å oppfordre om at barna må få komme til orde når vi leser for dem. Barna skal få lov til å delta når de blir lest for.

linakaribilde1
Foto: Lina Kari Solli

Modelltekstar som inspirasjon til skriving. Anne Håland

Elevene henter mønster fra bøker de leser.  De henter tematikk, men også språklige ideer. Boka Ingen eier tankene  ble brukt på 1.trinn. De samtaler om tanker og lager tekster om tanker, tydelig inspirert av boka. Barna får på denne måten tilgang til språk og temaer som de ikke hadde fått tilgang til uten å lese. Anne Håland viste oss flere spennende eksempler.
Det ble vist eksempler fra elever på 5.trinn som brukte fagbøker.

Modelltekster kan fungere som støtte for elever når de skriver.  De brukte blant annet boka Hvorfor det da?  De diskuterte boka, og så brukte de mønsteret fra boka til å skrive om et helt annet fagområde, historie.  Noen av elevene videreutviklet mønsteret. Et eksempel var en svak elev som var kreativ, hun ville tegne mange tegninger, og posisjonerte seg med særegne og beviste valg med tanke på leserne.

Dette handler om å gi elevene en ramme å skrive i. Noe spesielt de svake elevene trenger. En av elevene var så stolt fordi han skrev noe som lignet på det de gode elevene skrev.  Elevene trenger de ulike mønstertekstene på veien til å finne sin egen skrivestemme. Elevene er villige til å bruke mønstertekster, men en må snakke om tekstene og språket. Til slutt fikk vi en oppfordring. Bibliotekarene har en jobb å gjøre for å finne gode mønstertekster.

Møte med en regissørVaffelhjarte – fra bok til tv-serie. Atle Knutsen

Atle Knutsen fortalte at boka Vaffelhjarte  av Maria Parr, hadde gjort et sterkt inntrykk på ham, og han ønsket å lage tv-serie av historien.  Han skrev selv manus. Maria Parr ga ham frie tøyler. Hun kjente til og likte tidligere arbeider han hadde gjort, bl.a. Linus i Svingen. Hun syntes det var godt å gi historien fra seg, og han prøvde til gjengjeld å være ærlig mot boka.

Det skulle lages syv 20 minutters episoder.  Han måtte ta både økonomiske og praktiske hensyn da han skulle velge hvilke historier fra boka som skulle med. Handlingen går over et år. Tv-seriens premisser ligger i boka. Han valgte ut noen kapitler og la til en del ting. Hendelser ble flyttet for at det skulle fungere.

Trille er seriens hovedperson. Hans sårhet og varme er viktig. Han ønsker seg en bestevenn og er mye sammen med nabojenta, Lena, som han vil skal si at han er bestevennene hennes. Noe hun ikke vil. En av de tingene som er lagt til i tv-serien er at Trille alltid gir Lena det siste vaffelhjertet og sier:  «Du kan få hjertet mitt». Serien har struktur som en «romantisk komedie». Atle Knutsen fortalte at de to barna som hadde hovedrollene gjorde en svært god jobb. Simen som spilte Trille, var 8 år. Han brukte følelsene sine som en profesjonell skuespiller. Dagni, som spilte Lena, var et litt vilt barn med mange ting i hodet hele tiden, slik som rollekarakteren sin. I tillegg har serien gode voksenskuespillere.
Til avslutning viste Atle Knutsen et klipp fra episode seks i serien. En trist og gripende scene, som viste de gode skuespillerprestasjonene. Noe som førte til at jeg med flere fikk en klump i halsen.

Bryggen, Bergen
Foto: Lina Kari Solli

Dette ble en liten smakebit av det konferansen hadde å by på. Bergen er en hyggelig by og det ble tre svært innholdsrike dager. Bergen offentlige bibliotek bød mandag kveld på foredrag, vin, tapas, musikk og opplesning. Vi fra Akershus avsluttet tirsdagen på Litteraturhuset, med en god middag og spennende litteraturquiz.

Lina Kari Solli
Barnebibliotekar, Ullensaker bibliotek

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone