Rapport fra Nordisk barnebokkonferanse 2017

Hilde Lillebråten

Bibliotekarstudent Hilde Lillebråten fikk stipend fra NBF Barn og unge til å delta på barnebokkonferansen i Stavanger. Her forteller hun om sine opplevelser derfra.

Litt forkommen, men også full av forventning sto jeg på perrongen på Oslo S en sen søndagskveld i februar. Nattoget som skulle ta meg til Stavanger var ventet å komme når som helst nå. Rundt meg sto det masse andre mennesker som holdt et godt grep om kofferter eller trillebager. Jeg tok meg i å studere dem litt i smug mens jeg undret på om vi var ute i samme ærend.

Tankene tok en brå vending til Lisa Aisatos illustrasjoner av trollet Tambar. I bildebøkene om Tambar lever trollene i beste velgående midt i blant oss mennesker. De har skjult sine trollete særpreg, men kan kjenne hverandre igjen fordi de alle bærer en konglenål. Tenk så fint det hadde vært om mine «medsammensvorne» hadde en sånn nål… Da kunne vi sett hverandres nåler, og helt ordløst gjenkjent og visst.

Jeg var altså på veg til Nordisk Barnebokkonferanse som skulle avholdes på Sølvberget 6.-8- februar, og «Den visuelle vendingen» skulle være hovedtema. Jeg er student ved bibliotekarutdanningen ved HIOA, og hadde klart å tigge til meg stipend fra Norsk Bibliotekforening Barn og Unge. I min søknad la jeg til grunn at jeg ønsket å få en bredere forståelse av begrepet formidling, samt at jeg ønsket å lære mer om ungdom som brukergruppe og hvordan «fange opp» eller beholde dem. Jeg skulle gjerne ha utbrodert hva jeg har opplevd, men jeg skal prøve å nøye meg med å si litt om mine høydepunkter.

Mandagens første økter tok for seg temaet «å lese bilder – seminar om litteratur i undervisningen». Under den første økta syns jeg det var spesielt interessant å høre Elisabeth Kjensli Johansen fra Nes bibliotek fortelle om prosjektet «Ord i bilde». Hvordan de hvert år presenterte barneskolenes 3. klassinger for illustrasjonene fra en bildebok uten at barna hadde kjennskap til boka på forhånd. Illustrasjonene satt i gang barnas fantasi på en fin måte, og de kom med sine tanker om hva bildene ville fortelle og hva boka kanskje kunne handle om. Til sist leste de boka sammen. Dette legger jeg meg bak øret som en fin måte å involvere barna i formidlingen og skape en bevissthet for illustrasjonene. Veldig matnyttig!

På ettermiddagen koste jeg meg med å se på opplevelsesutstillingen «Äskil äter träd». En utstilling basert på boka med samme navn, hvor barna kunne være fysisk deltagende i historien ved å krype gjennom, ta på og føle på elementene fra historien. Formidling og lærdom ved at barna får ta i bruk sin iboende trang til å se, både med øynene og fingrene. En artig måte å skape inngang til litteratur på.

Senere deltok jeg på åpningen av utstillingen «Into the Wind» hvor jeg fikk oppleve illustrasjonene til et utvalg av Nordens fremste illustratører. Helt fantastisk! Og jeg tenker at hele bibliotekbransjen har en viktig jobb å gjøre med å bevisstgjøre folk om dette, og bidra til å gi illustratørene den anerkjennelse som de fortjener. For noen skatter vi har å dele.

Tirsdagen opprant med enda mer lærdom på agendaen. I økta før lunsj syns jeg det var spesielt interessant å bli introdusert for forfatter Ulf Stark fra Sverige og illustratør Linda Bondestam fra Finland som hadde ett velfungerende samarbeid på tvers av landegrensene. De snakket blant annet om viktigheten av å anerkjenne hverandres jobb, og at respekten de hadde for hverandre gjorde at de kunne påvirke hverandres arbeidsprosesser og dermed skape en helhetlig bildebok. Altså at tekst og illustrasjoner var likeverdige og gjensidig avhengige av hverandre for å skape en god historie.

Senere lot jeg meg besnære og fascinere av innslaget om ordløse bildebøker. Vi fikk høre om tre norske illustratørers utfordringer med å skape bildebøker så godt som blottet for all tekst. Kan illustrasjonene bære historien frem på kun sine egne skuldre uten å støtte seg til tekst? Å lese bøker på denne måten utfordrer oss på en ny måte, og at det faller seg lettere for de unge enn de voksne. De unge godtar i større grad, og har tilsynelatende lettere for å produsere sin egen fiksjon rundt bildene.

Etter lunsj deltok jeg først på seksjonen som tok for seg virtuelle og visuelle bibliotek. «Hva slags bibliotektilbud vil dagens tweens ha?» En representant fra Biblo Tøyen, fra Tio Tretton i Stockholm og en fra det danske online-biblioteket Biblo skulle fortelle oss noe om dette. De hadde noe ulik målgruppe hva alder angikk, men felles for de alle tre var at målgruppene deres uttrykte et ønske for å bli anerkjent som en egen gruppe. En gruppe med behov og ønsker som kanskje utfordrer det gjennomsnittlige bibliotek? Det var en tankevekkende sesjon som skapte mange spørsmål. For hvor går grensen mellom å være en fritidsklubb og et bibliotek som ivaretar alle sine brukere uten å miste fokus på bibliotekets mandat og samfunnsoppgaver? Det ble en litt merkelig stemning blant publikum, da representanten fra Biblo Tøyen fortalte at ingen fra deres stab var utdannet bibliotekarer.

Senere deltok jeg på sesjonen som hadde «indre bilder» som fane. Illustratør Lea Leten, pedagog Jens Raahauge og forsker Marianne Røskeland tok for seg de indre bilders betydning for leseropplevelsen. Blant annet snakket de om viktigheten av at illustratørene balanserer illustrasjonene på en slik måte at de ikke fratar barna muligheten til å tilføre historiene sine egen visuelle innspill.

På onsdagen var ett av høydepunktene «Når bildene blir levende». Vi fikk gleden av å høre bildebokskaper Lisa Aisato og animasjonsregissør Yaprak Morali fortelle om kortfilmen «Odd er et egg». En adaptasjon av bildeboka med samme navn. Vi fikk også se selve filmen. Her fikk jeg som student virkelig oppleve skolepensum i praksis, og fikk nærkontakt med hvordan adaptasjoner kan være med å skape nye innganger til litteratur.

En av parallellsesjonene jeg valgte denne dagen var «Barnebokbad» . Vilde Kamfjord og Pål Brekke Indregaard fortalte om en veldig spennende og ny måte å tilnærme seg litteratur på. Barna jobbet, filosoferte og drøftet seg gjennom en bok ved hjelp av en metode Vilde og Pål hadde utviklet. Prosessene skulle i siste instans ende i at et lite utvalg av barna skulle gjennomføre bokbad med forfatteren av den aktuelle boka.

Bokpoder var temaet for den siste sesjonen jeg deltok på. Her i Norge har forfatter Arne Svingen startet en pod med den hensikt å fremme og formidle barne- og ungdomslitteraturen. I Sverige har Johanna Lindbäck og Lisa Bjärbo skaffet midler til å starte en tilsvarende pod som heter «Bladen brinner». Det var interessant å høre hvilke erfaringer de hadde gjort seg underveis for å kunne stable på beina et slikt flott tiltak.

Som en verdig avslutning på en stjernespekket konferanse fikk vi følge en samtale, og til tider også het debatt om «Barnebøker på barne-TV». Det var tydelig at tv-selskapenes ulike grad av vilje til å være formidlere for litteraturen, var et emne som engasjerte hele salen.

Med meg på toget hjemover den natta var jeg ør og veldig tilfreds med alle de matnyttige innputtene jeg har fått med meg på veien. Jeg tror ganske sikkert at denne opplevelsen bidrar til at jeg går gjennom studiene med enn større glød og kanskje til og med litt større innsikt. Gleder meg til å komme i mål og begynne å virke. Stort tusen takk, til NBF Barn og unge som valgte å satse stipendet på en student.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

En kommentar om “Rapport fra Nordisk barnebokkonferanse 2017

  1. Så bra, Hilde. Jeg ble helt imponert over hvor mye du har fått med deg og formidlet videre etter barnebokkonferansen. Stå på Hilde, dette klarer du så bra. Lykke til videre med studier og familien.

    Hilsen Margot Lillebråten

Det er stengt for kommentarer.