Rapport fra Se og Les 2018

Hege Marie Naley Paulsen

Hege Marie Naley Paulsen fra Tysvær folkebibliotek fikk stipend av NBF Barn og unge for å bli med på Se og les 2018, barne- og ungdomskonferanse i Bergen. Her er hennes rapport. 

6. – 7. februar var jeg så heldig at jeg fikk være med på konferanse i Bergen. En konferanse som i år tok opp et tema som jeg synes er ytterst viktig for alle oss som driver med barne- og ungdomslitteratur, nemlig formidling. Se og les 2018 hadde som mål å løfte fram god formidling i og av litteratur. Det stod i programtittelen at de med Klaus Hagerups romantittel «I går var i dag i morgen» skulle trekke linjer, skape møter med norske forfattere og illustratører, og vise fram nye forsknings- og formidlingsprosjekter.
Dette gjennomførte de med stil. Programmet var så bra at jeg hadde problemer med å velge hva jeg ville være med på da det var parallelle sesjoner.

For en barne- og ungdomsbibliotekar er det vanskelig å måtte velge om en skal prioritere opplegget som er basert på de minste, de mellomste eller de største. Det er så mange aldersgrupper en skal være oppdatert på, og en vil jo alltid formidle best mulig til alle. De parallelle sesjonene var delt videre opp i spennende titler som forfattermøte, formidlermøte, bildemøte, forestillinger og i tiden. Så mye kjekt å velge mellom, og altfor lite tid.

300 oppvakte og lærevillige bibliotekarer, forfattere, illustratører, forleggere og andre bokengasjerte personer samlet på en plass. Både gamle kjente og nye kjente. Mange koselige møter fant sted både inne i salene, ute i gangen ved kaffemaskinen, over kakestykket, under lunsjen og over et glass med vin eller øl på kvelden. Vi ble lest for av dyktige formidlere, for en blir aldri for gammel for høytlesning når den som leser har evnen til å dra oss inn i det den leser. Vi ble essayert (hvis dette er et ord…) av flinke forfattere begge morgenene, og vi koste oss og lærte mye.

Jeg gleder meg til å kikke i den reviderte utgaven av «Norsk barnelitteraturhistorie». Det er
spennende å se om de lærde har samme oppfattelse av bøkene som det jeg har. Billedboken med sine vakre illustrasjoner har fått en ganske sentral plass, og tegneserier har blitt stuereint. Boken «Norsk barnelitteraturhistorie» er en av de bøkene en bør ha lest (kikket i) hvis en skal mene noe om barnebøker, sier Dag Larsen.

Bjørn Arild Ersland og Jon Ewo

Forfattermøte, formidlermøte og bildemøte gav meg muligheten til å bli mer kjent med bl.a. Anna Fiske, Jon Ewo og Bjørn Arild Ersland og Gro Moursund. Jeg håper at jeg får muligheten til at våre lånere, våre bibliotekbarn, får oppleve disse forfatterne og illustratørene en gang i fremtiden.

Hilde Kramer og Gry Moursund

Forestilling – maken til forestilling jeg fikk oppleve. Hårene stod på armene og tårene presset på. Guro Sibeko hadde premiere på forestillingen «Framtid på flukt». En intens og sterk forestilling. For hva om vi er de neste som må flykte? Framtid på flukt forteller historien til Sarah, en norsk ungdom som var 14 år i 2019. Det året da Norge ble invadert, det året da Norge ikke var usårlig lenger, og da mange norske måtte flykte til andre land. Her ble vi dratt inn i situasjonen, vi var med som en illusjon, og som en samtalepartner. Dette er en slik forestilling jeg ønsker at ungdommen vil like å reflektere over. DKS er heldige som kan få formidle en slik forestilling.

Redaktørene velger.

Onsdagen kom med nye essay, nye ord, nye tanker. Spennende var det da redaktørene skulle velge bøker fra de andre forlagene som de selv skulle ønske de hadde gitt ut. Nicolai Houm fra Cappelen Damm skulle ønske at bøkene «Kjære Richard» av Lene Ask og «En skrue løs» av Rune Markhus var bøker han selv hadde gitt ut, og Brynjulf Jung Tjønn fra
Samlaget skulle ønske at boken «Pappaer overalt» av Kaia Dahle Nyhus og boken «Anton og andre uhell» av Gudrun Skretting var bøker de hadde gitt ut. (Hvis de hadde vært på nynorsk da.) Og Sverre Henmo fra Aschehoug Barn og ungdom skulle ønske at de hadde gitt ut boken «ABC» av Mari Kanstad Johnsen.

Nye plattformer for forfatterbesøk og litteraturformidling var et interessant og kjekt konsept. Vi har jo et mål om at barna vi treffer underveis i vår bibliotekhverdag skal lære noe, finne interesse i bøkene vi formidler, bruke biblioteket og ikke minst så et frø som gjør at vi får fremtidige bibliotekbrukere. Erlend Askhov og Steffen Sørum har utarbeidet et opplegg hvor barna selv er den aktive delen i et forfatterbesøk. De har nå et opplegg i skolen med en kriminalgåte som ungene skal løse, og vi vil etter hvert få et digitalbasert opplegg. Konseptet med Novellemysteriet ser spennende ut.

På biblioteket jeg jobber på er formidling et satsningsområde. Vi tvinger oss inn på skolene så ofte vi kan. Vi har Vinterles, vår egen leseaksjon, hvor vi er ute i alle barneskolene og formidler leseaksjonen og kommer med boktips av nye bøker. Sommerles fortjener også sin egen formidling. Bokslukerprisen og tXt-aksjonen er gode muligheter for å treffe barna og ungdommen der de er ganske mange timer av dagen sin. Og vi ser det virker. Barna kjenner oss igjen, og lærerne bruker oss. Vi er deres bibliotekarer, og det er deres bibliotek. Men vi kunne ikke ha klart det uten alle de som sørger for at vi har tilgang på bøker. Godt skrevne bøker som gjør det til en drøm å formidle, illustrasjoner som gjør at barna trekkes inn i bøkene, leseaksjoner som blir startet, forlag som satser og ikke minst gode formidlere som gjør at vi kan dra enda flere inn i biblioteket med gode «forestillinger».

Det er kjekt og lærerikt med slike barne- og ungdomskonferanser som gjør at vi går derfra med lette steg for å formidle enda mer litteratur til barn og ungdom.