Se og Les, inntrykk fra en stipendmottaker

To av våre medlemmer fikk stipend til å reise på barnebokkonferansen «Se og Les» i februar 2016. De har levert hver sin rapport fra konferansen. Først ut er Siri Larsen, som jobber på Ekeberg skole.

Siri Larsen
Siri Larsen

9. og 10. februar ble Se og les-konferansen arrangert i Bergen for andre gang. Denne gangen hadde jeg vært så heldig å få stipend fra NBF Barn og Unge, så jeg kunne delta for å få litt faglig påfyll, og få møte andre som også er interessert i barne- og ungdomslitteratur.

Jeg jobber som skolebibliotekar på en barneskole i Oslo. En jobb jeg trives veldig godt i, men kan til tider savne kollegaer å diskutere med. Det er gode nettverk med andre bibliotekarer på nærskolene, men i hverdagen jobber man mye alene. For meg var dette derfor en fantastisk mulighet til å møte andre, og til å få med meg interessante foredrag og diskusjoner. Tema for de to konferansedagene var henholdsvis «ytringer» og «i grenseland» – ytringer i grenseland.

Ved registrering fikk jeg med meg et lodd. Var ikke helt sikker på hva som var gevinsten, og jeg pleier uansett ikke ha hellet med meg. Overraskelsen var derfor stor da jeg hørte mitt loddnummer bli ropt opp, og det viste seg at jeg hadde vunnet. Jeg var en av seks som fikk et eksklusivt møte med Hilde Hagerup samme kveld. Det er jeg glad for, for møtet med Hilde Hagerup ble for meg høydepunktet under de to konferansedagene. Mer om det senere.

Under konferansen var det mye morsomt og interessant å få meg seg. Det var dagens essay om å finne sin litterære stemme, og om å krysse grenser. Om det kulturelle mangfoldet i barnelitteraturen, eller også mangelen på det kulturelle mangfoldet. Intervju med fire tredjekultursforfattere, som stilte spørsmålstegn ved å nettopp settes i denne kategorien.

Det var et vekkende innlegg om hvordan leselystaksjoner visuelt selger sitt prosjekt, om hvordan jenter fremstilles kontra gutter. Og det var en samtale mellom Agnes-Margrethe Bjorvand, Hilde Kramer og Ingvild Bræin om bildebøker som passer for ungdom, en aldersgruppe man normalt tenker har vokst seg ut av den sjangeren.

Under parallellsesjonene etter lunsj kunne man velge mellom tre ulike foredrag. De var kategorisert som minst, mellomst og størst. Dette betegnet aldersgruppen foredraget rettet seg mot, men også størrelsen på foredragsrommet.  Første økt valgte jeg samtale med Gro Dahle, som var plassert på minst. Bildebøkene hennes retter seg ikke bare mot de yngste, men kanskje spesielt mot de eldste barna, og også mot voksne. Flere av bildebøkene hennes befinner seg i grenseland av hva man tidligere trodde man kunne skrive for barn.

Jeg fikk også 10 nyttige, konkrete og praktiske tips av Nina Aalstad om hvordan inspirere barn til å lese. Kort oppsummert må bøker snakkes om, leses høyt, være tilgjengelig, tilby et bredt utvalg, like bøkene du formidler, og kjenne ditt publikum. Alle tipsene var fine å ta med seg tilbake til jobb, men også hjem til egne barn.

Dag to fikk jeg blant annet med meg Anni Kari Holm presentere noen faktabøker for de yngste. Det var nyttig, for jeg synes det kan være vanskelig å vite hva jeg skal velge når jeg kjøper inn faktabøker til skolebiblioteket. Helt til slutt fikk jeg med meg en veldig engasjert Ragnhild Malfang fortelle om oppturer og nedturer når man setter i gang nye prosjekter på biblioteket.

Møte med Bobbie Peers

NBF barn og unge holdt årsmøtet sitt tirsdag ettermiddag på konferansehotellet. Det var hyggelig av flere grunner, ikke minst det at jeg fikk anledning til å treffe andre medlemmer av NBF Barn og unge. Invitert til møtet var også med vinner av ARK barnebokpris, forfatter Bobbie Peers, som har slått skikkelig an hos de unge leserne med Luridiumstyven. Han fortalte oss historien om hvordan en filmregissør, nesten ved en tilfeldighet, endte opp som barnebokforfatter.

Historien som skulle bli et filmmanus, ble en bok. Der han i et filmmanus har måttet moderere historien fordi han så kronene rulle når effektene ble for dyre, kunne han i en bok skrive om hva som helst. Alt var lov, ingen ville ideer og sprøe innfall ville koste noe som helst. Det fantes ingen begrensninger. Han testet ut det han hadde skrevet for datteren sin, men holdt det hemmelig at det var han som hadde skrevet det. Han tenkte at den beste og sanneste tilbakemeldingen ville komme fra henne. Likte hun det, var det håp.

Og ikke bare likte hun det, hun ble irritert fordi det ikke var mer. Historien sluttet jo mitt i det spennende. Det var altså bare å fortsette. Utdraget hun hadde lest, ble til en bok. Spent sendte han den inn til fem av de største forlagene. Etter en uke ringte alle fem tilbake. Nå er historien solgt til Hollywood, og blir film.

Møte med Hilde Hagerup   

Den timen vi fikk samtale med Hilde Hagerup var desidert høydepunkt under konferansen. Hun snakket om at hun har skrevet mest for ungdom, for nesten alltid når hun skriver blir fortellerstemmen 14 år. Det er de vanskelige årene. Hun vil at det skal være litt motstand i bøken, at det skal være en nerve, og den nerven finner hun i ungdomstiden. Selv var hun den snille og flinke jenta, men hun liker å skrive om de som var annerledes enn henne, bøllene. Hun liker å prøve og forstå hvem de er, oppdage rebellen.Hun leste fra Alt som er galt med Georg, som handler om den bøllete gutten, som også er flink.

Mye av det Hilde Hagerup snakket om handlet om utenforskap, om det å være medmenneske, og ha empati. Med kjærlighet beskrive noe ukjent, noe som er annerledes enn seg selv, men også lik. Skrive med hjertet. Hun fortalte også litt om arbeidet med biografien om Anne Karin Elstad som kommer ut i år.

Til slutt

I tillegg til foredrag og eksklusive møter med to forfattere, ble jeg kjent med mange hyggelige folk under konferansen. Jeg er glad for at jeg fikk stipend og anledning til å delta, for dette var to fine og innholdsrike dager.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone