Velger barn og unge vekk bibliotekene?

Folkebibliotekene i Norge har lenge vært godt likt og mye brukt blant barn og unge, men blir denne tendensen mindre og mindre tydelig?

Statistisk sentralbyrås kulturbarometer for 2016  ble publisert før sommeren, og dette ble det skriverier om i tidsskriftet Minerva. Den ene overskriften lød «Barn og unge velger vekk bibliotekene«, og dette måtte vi selvfølgelig sjekke. Var det så ille som kulturforsker Georg Arnestad ville ha det til?

Uansett ble denne artikkelen fulgt opp (i Minerva) av kommentarer fra nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, kulturredaktør Knut Olav Amås, tidligere biblioteksjef på Deichman Kristin Danielsen og lederen i NBF, Mariann Schjeide – med ulike styrker på varselklokkene og flere forklaringsmodeller.

Kulturbarometeret er en rapport som blir publisert hvert fjerde år, og den første kom i 1991. Rapportene fra 1997 til 2016 finner du her. I 2016 ble 168 gutter og 186 jenter i alderen 9-15 intervjuet om bruk av og holdninger til ulike typer kulturaktiviteter.

Nedgang i interessen?

Georg Arnestad sier i artikkelen:
«– Interessefallet bekrefter trenden: Bibliotekene blir ikke opplevd som så interessante. De har tapt i kampen om de unges oppmerksomhet. Disse tallene er ikke brutt ned på alder, men antakelig er det 9-24-åringene som i størst grad har mistet interessen for bibliotekene.» (vår uth.)

Stemmer dette?

Vi tok for oss tidligere kulturbarometre tilbake til 1997, og satte opp andelene som var «meget/ ganske» interessert i bibliotek blant de yngste – sammenlignet med andelene som var interesserte i kino og idrettsarrangementer. Bibliotektallene er i rødt.

 

 

 

 

Det ser dessverre ut til å være en nedgang i interessen over hele fjøla, men mest dramatisk i aldersgruppen 16-19 år (fra 33 til 14 prosent), eller i gruppene gutter og jenter 16-24 år. Det er altså ungdommene fra videregående og oppover som særlig har mistet interessen for folkebiblioteket.
Barn i alderen 9-12 år har fremdeles en ganske stor interesse for oss (1/3 er interessert), og dette blir også nevnt i selve kulturbarometeret. En femtedel av gutter i alderen 9-15 syns biblioteket er interessant (en tredjedel i 1997).

Vi kikket også på utviklingen i interessen hos andre aldersgrupper for å sjekke om Arnestads hypotese stemmer, om det særlig er barn og ungdom som har mistet interessen for bibliotekene.
Det er gutter 16-24 som har hatt størst prosentvis nedgang fra 1997 til 2016, men med menn 45-66 hakk i hæl. Etter disse er det gutter 9-15 og menn 24-44 som har hatt størst nedgang.
Altså: gutter og menn ser på bibliotekene som stadig mindre interessante.

En annen ting vi la merke til var at det var et merkbart fall i interessen for biblioteket fra 2004 til 2008, i flere av gruppene. Siden har nedgangen vært mer jevn, eller det har vært en liten oppgang fra 2004 (13-15 år). Hva skjedde i de fire årene, lurer vi på? Var det digitaliseringen som virkelig tok av, slik Arnestad peker på?
Uansett, der skjedde det en negativ endring, og den har bibliotekene stort sett ikke klart å ta igjen. Det positive er at ungene i grunnskolealder har holdt på interessen de aller siste årene. Vi håper og vil jobbe for at det fortsetter sånn!

Bokinteresse

Foto: Flickr (r. nial bradshaw)

En faktor Aslak Sira Myhre peker på i sin kommentar, er at interessen for bøker ikke har sunket sammen med interessen for folkebibliotek.

Barn og ungdom fortsetter å være interesserte i bøker ifølge Kulturbarometeret, og interessen har gått litt opp blant de yngste: 53 prosent av 9-12-åringene i 2016 , mot 49 prosent (9-12 år) i 1997.

Når en fordeler på kjønn i aldersgruppa 9-15, er det faktisk en liten økning i interessen blant guttene (fra 35 til 36%), mens jentene har hatt en klar nedgang (fra 61 til 51 %).

Og ungdommene over grunnskolealder leser mindre, som en kan se på grafene.

Minerva/ Kristian Meisingset, 3. juni 2017

Flere lån – men færre besøk, også på kino

Den nasjonale bibliotekstatistikken viser at utlånet av barnebøker til barn økte fra 2001 til 2015 (Bibliotekindeks BU/ Høivik), mens utlånet av voksenbøker sank.

Ifølge Kulturbarometeret gikk andelen 9-15-åringer som hadde lånt ei papirbok på et bibliotek i løpet av et år ned fra 61% (1997) til 49% (2016). Men tallet ligger fremdeles over gjennomsnittet for befolkningen.

Årlige besøk er så å si konstante: andelen barn og unge som hadde besøkt biblioteket det siste året gikk bare ned fra 76 (1991) til 70 (2015) (Høivik). Men som også Arnestad peker på i artikkelen, antallet besøk i løpet av året har gått merkbart ned i aldersgruppen. Merk at besøkstallet også – særlig – har gått ned for kinoene! Det vi har til felles er at vi er et offentlig sted som tilbyr tjenester (informasjon/fortellinger og filmer) som folk flest har tilgang til hjemmefra.

Gjøre noe?

Først vil vi understreke at barn og unge er en veldig viktig målgruppe for bibliotekene. Ikke bare som framtidas bibliotekbrukere, men som brukere her og nå. Det er nå de lærer å elske historier; det er nå de er særlig nysgjerrige og utforskende. Nå kan vi la dem få være med og lage biblioteket de vil ha. Det er dermed utrolig viktig at norske bibliotek har tilbud som passer for dem.

Vi kan først og fremst glede oss over at barn og unge fortsetter å lese bøker og at utlånet av barne- og ungdomsbøker på bibliotekene generelt er i oppsving!  Det ser ikke så mørkt ut som Minerva vil ha det til.

Men det er altså færre i aldersgruppen som er «ganske/ meget interesserte» i oss, og særlig ungdommene mister interessen for både bøker og bibliotek. Det blir også færre besøk, om vi skal tro på tendensene i kulturbarometeret. Gutter og menn sakker også raskt akterut. Bør vi finne ut hvorfor, og gjøre noe med det?

Blir du med på diskusjonen?
Kommentér gjerne her eller på Facebook-sida vår!

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone